LESERBREV - RETT FRA TRIBUNEN

29/11 2015 - skrevet av Benjamin Aavik

Vi satte kurs mot Queens Park Pub 1,5 time før avspark for et par pils og litt supporterstemning. Det var smekkfullt både inne og i bakhagen på puben med forventningsfulle fans.

 

Et par karer hadde for anledningen kledd seg i speedo og badehette - en i blått og en i rødt og svart. Disse gutta stilte seg oppå en av bilene på parkeringsplassen og fyrte opp supporterne med sanger og chants. "Eddie had a dream, on minus 17" gikk vel 10-12 ganger før folk begynte på den 4-500 meter lange spaserturen bort til Premier Leagues kanskje mest sjarmerende stadion.

 

Været var grått og trist, litt regn her og der og en forferdelig sur vind. Utenfor stadion kom Tokelo Rantie kjørende med afrikansk musikk skrudd ekstra høyt for anledningen i det han rullet inn på parkeringsplassen. Vi skjønte på det tidspunktet at han ikke var i kamptroppen i dag da han ankom 20-25 min før start.

 

Vi fant plassene våre på første rad på South Stand og registrerte at Everton-laget var i full gang med oppvarmingen rett foran oss. Det er først når man sitter på bakkeplan at man skjønner hvor stor Romelu Lukaku faktisk er.

 

Kampen begynte friskt for AFCB, med sedvanlig pasningsspill og oppbygning de første minuttene. Everton tok mer tak i kampen etter åpningen, og det ble åpenbart synlig at det er forskjell på et etablert PL-lag og et nyopprykket lag. Everton vant alt som var av andreballer og dueller, mens Bournemouth desperat prøvde å beholde ballen i mer enn 4-5 trekk av gangen. Everton skrudde opp tempoet underveis i 1. omgang, og en scoring lå i luften en stund før 0-1 kom. Så måtte det selvfølgelig være på en dødball det skulle skje. En liten svikt i markeringen og den blå ledelsen var et faktum.

 

0-2 sto selvfølgelig Lukaku for, da han fikk et gjennomspill fra høyre signert Gerard Deulofeo. Han klarte å holde nok avstand til Steve Cook så han fikk tid og rom nok til å plassere ballen fordi Federici i målet. Etter 0-2 virket Everton veldig komfortable med ballen i laget og virket ikke veldig lysene på å utvide ledelsen ytterligere. Omgangen ebbet ut uten noe særlig med sjanser til hjemmelaget foruten en heading fra Dan Gosling med retning mot mål.

 

2. omgang var veldig lik den første. Everton trillet mye ball, og så farlige ut hver gang de fikk ballen ut mot kantene til Kone og Deulofeu. Det skulle altså gå 80 minutter før den lenge etterlengtede scoringen kom for hjemmelaget - og FOR en scoring det var!!

Adam Smith traff klokkerent fra 17-18 meter og håpet var tent. Fra våre plasser på motsatt kortside så vi ballen fyke mot venstre kryss, via stolpen og i motsatt nettvegg. Forløsende for Smithy og magisk for supporterne.

 

Etter scoringen virket det som hjemmelaget hadde fått tilbake den gnisten og flyten i angrepsspillet som vi har sett noen glimt av sålangt i år, og stadion kokte. Everton-fansen til høyre for oss bidro til å løfte stemningen på stadion, men det skulle snart bli total stillhet i borteseksjonen. King fikk ballen ute til høyre og satte på turboen i duell med Galloway og fikk lagt ballen lavt inn foran mål der Stanislas sto klar for å dytte den videre i nettet foran hjemmesupporterne. Stadion eksploderte og "Attack, attack, attack" runget på tribunene. 2-2 og ledelsen var hentet inn.

 

5 minutter på overtid skulle imidlertid Ross Barkley ødelegge festen for hjemmelaget da han prikket ballen inn under beina på Ryan "Rocky" Allsop som hadde kommet inn etter pause for en skadet Federici. Hele Everton-laget løp i samlet korps mot borteseksjonen der flere fans hadde hoppet over gjerdet og løp inn på banen for å feire med spillerne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så, 7 minutter på overtid skjedde det ingen kunne trodd der og da. Smith gjør en god jobb på Evertons halvdel, spiller ut til en alltid like angrepsvillig Charlie Daniels som får prikket et perfekt innlegg inn i boksen. Og hvem andre står klar for å sette ballen i mål enn Junior Stanislas - den til tider utskjelte vingen som ble hentet fra Burnley da de rykket opp til PL for noen år siden. Alt som skulle til var et riktig innstilt hodestøt og 3-3 var er faktum. Dean Court eksploderte i glede, mens begge lags supportere knapt kunne tro det som foregikk utpå den grønne matta for øyeblikket. "Who are you, who are you" ble sendt i retning bortefansen, mens gleden og lettelsen blant supporterne i rødt og svart var til å ta og kjenne på. Kampen ble avblåst like etter scoringen, og Eddie Howe kunne konstatere at spillerne hans hadde hentet inn Everton-ledelsen 2 ganger og sikret seg ett poeng for andre kamp på rad. Nå kan neste kamp simpelthen ikke komme raskt nok. Laget viser at selv om de havner tidlig under, attpåtil med 2 mål, så har de nok kvalitet og innsats i laget til å kunne plukke poeng fra store lag. Juleprogrammet blir tøft for Bournemouth, hvor de møter Chelsea på bortebane og uken etter kommer selveste Manchester United på besøk til sørkysten. Det blir spennende å se hvordan tabellen ser ut etter nyttår, og alt annet enn 18., 19. og 20. plass vil være en stor prestasjon hvis man tar med i beregningen at lagets toppscorer er ute med langtidsskade og et av sommerens rekordkjøp Max Gradel også må se kampene fra tribunen i lang tid fremover. Det er artig å se at Stanislas takler dagens nivå i Premier League nå som han har fått sjansen i laget.

 

UTCIAD
Benjamin Aavik

 

 

FOTO: Benjamin Aavik

FOTO: Benjamin Aavik

FOTO: Benjamin Aavik

post@afcbournemouth.no

http://www.afcb.co.uk

© 2017 Copyright AFCB Norway - Created by Nina Olsen